Julia sitt svømmelaget har tradisjon for å dra på en konkurranse i året, et såkalt travel meet. I fjor var vi i Thailand, og i år står Hongkong for tur. I og med at Julia er begynt på ungdomsskolen er hun stor nok til å få reise alene med laget. Men fordi jeg også så gjerne ville oppleve Hongkong spurte jeg veldig fint om jeg kunne få bli med. Jeg fikk heldigvis ja, men på en betingelse, at vi måtte bo på samme hotell som laget. Så sånn ble det. Konkurranser starter fredag, men fordi onsdag denne uken var en helligdag i Singapore dro vi da. På den måten fikk vi én dag til å se byen på først.

Hongkong ligger nokså langt sør i Kina, og det tar i underkant av 4 timer hit med fly fra Singapore. Staten består av en gruppe større og mindre øyer, samt en halvøy, med til sammen om lag 7,5 millioner innbyggere. Øyene er svært kuperte, og består av flere høye fjelltopper, noe som betyr at store deler av byen ligger i skråninger. Mange gater er derfor byttet ut med trapper, og de alle første bygningene er svært høye for å utnytte arealet.

Med kun én hel dag til å utforske byen måtte vi være effektive. Så vi startet dagen med en evig lang rulletrapp. Midtveis gikk vi av og unnet oss et lite fengselsbesøk. Victoria Prison er byens eldste, og var i bruk fra 1842 til 2006. I 2018 ble det omgjort til et museum. Planen videre var å gå til nedre stasjon på en bane som skulle ta oss opp tip en av de høysete toppene på øyen. På veien dit passerte vi Botanisk og zoologisk hage, så det ble et lite, spontant besøk her også. Det var en gratis park med masse søte dyr, blant annet masse ulike typer aper, otere, surikater, masse fugler og skilpadder, og Julia sitt favorittdyr – dovendyr🦥 Men til slutt kom vi oss til banen. Den var nokså lik Fløybanen, bare noe brattere, noe jeg ikke satte så stor pris på. Nedturen bekymret meg veldig. Men heldigvis gikk den ikke så raskt som jeg fryktet, så det gikk på et vis.

Trygt nede i byen igjen var neste punkt på programmet å ta trikken. Jeg er så heldig at jeg har et meget treffsikkert indre kompass. Og med litt hjelp fra bakkene (sjøen, og med det hovedveien, er alltid nederst her) fant vi greit frem. Trikkene her er herlig provisoriske og veldg søte, høye og smale som de er. De koster sånn cirka 5 kroner og en kan sikkert komme like raskt frem til fots. Men de er veldig koselig, og man får sett mye på veien. Vi tok denne til andre siden av byen og ruslet rolig tilbake, mens vi jobbet oss gjennom diverse butikker. Vi avsluttet kvelden i byen med et lite barbesøk og ramen på en sjarmerende, liten japansk restaurant, før vi slengte oss på trikken for å dra hjem til hotellet og en velfortjent dusj. Det viste seg at trikken hadde veeeldig mange stopp, noe som betød 1 time 15 minutter for oss. Jeg synes det var en veldig fin (og billig) sightseeing, Julia mente hun var blitt traumatisert og aldri skulle ta trikk igjen😅

23.5.24