Temperaturen her på nordøyen på New Zealand minner til dels om Norge, særlig i vegetasjon og temperatur. Nå er det jo sommer på den sørlige halvkule, hvilket betyr at temperaturen her tilsvarer en fin, norsk sommerdag med mellom 20 og 25 grader. Men etter å ha bodd snart 5 år i Singapore er vi blitt litt miljøskadet. Vi var litt fustrert over at det ikke var ac i bilen, og tenkte at det kom til å bli veldig varmt i natt. Derfor valgte vi å la 4 av vinduene stå åpne. Midt på natten våknet vi av at vi holdt på å fryse oss i hjel😅 Det tar nok litt tid å venne seg til når vi kommer hjem igjen.

Bonden som eide campingplassen var tydelig oppe før oss, for kl. 7 begynte alle kalvene å raute da bonden kom for å mate dem. Kort tid etter begynte endene å kvekke også. Vi tror de ventet på Nora og mat😄 Det finnes verre måter å våkne på. Men vi var strengt tatt ikke helt klare.

En liten kjøretur senere befant vi oss på utsiden av Waitomo Glowworm Caves. I dag har vi lært at Wai betyr vann og tomo betyr dypt hull på maori, urbefolkningens språk. Vi var litt usikre på hva som ventet oss, men vi visste at det innebar noen lysende larver. Det viste seg at fjellet vi befant oss på var laget av kalkstein og inneholdt et svært grotte system som ble oppdaget en gang på slutten av 1800-tallet. Inne i grotten, som er formet av rennende vann gjennom tusener av år, viste en guide oss rundt og komplekser var intet mindre enn imponerende! Til min store skuffelse var det ikke lov å ta bilder eller film der inne. Jeg prøvde å snike meg til et bilde likevel, men det ble ikke bra.

Etter å ha vandret gjennom den tørre delen av systemet kom vi til den nederste delen som var fylt med vann. Og det var her at larvene kom inn i bildet. Det er altså en spesiell type larver som lever av fluer og andre insekter som forviller seg med vannet inn i grottegangene. Måten de gjør det på er at de produserer masse spindelvev-aktige tråder som henger ned fra taket, og så sitter leven selv i taket over og lager lys for å tiltrekke seg fluene. Jeg har lagt ved et illustrasjonsbilde i bunnen her. Jeg hadde sett for meg litt larver her og der, men det hele var veldig imponerende. Mens vi satt musestille i båter som ble trukket med tau i stummende mørke hørte vi vann som dryppet mens taket høyt over oss var dekket med lysende larver. Det var neste som å se opp på en stjernehimmel, bare at lyset var litt blåere.

På vei ut måtte vi gjennom en suvenirbutikk, hvor vi fant noe skikkelig kul juletrepynt, nemlig kiwi-fugler med julenisse kostyme og med ski. Mens vi stod i kassen kom vi frem til at vi ikke kunne ha dem uten at vi hadde sett kiwier i virkeligheten. Her snakker vi altså ikke om frukten kiwi, men om New Zealand sin nasjonalfugl som er en liten, hårete, flygeudyktig fugl med langt, tynt nebb. Damen i resepsjonen informerte om at det lå en fuglepark kun 15 minutter unna, så da ble det vårt neste stopp. På vei tilbake til bilen tok vi en liten omvei innom en tursti som gikk opp til en topp i nærheten. Utsikten var ikke helt som forventet, men det var kjekt å få beveger seg litt.

Vel fremme i fugleparken viste det seg at kiwien er en nokså sky, nattaktiv fugl. Vi måtte inn i et helt mørkt bur, og det var ikke lett å finne dem. Til slutt fant vi en luring som gikk og pikket i bakken. IGJEN var det ikke lov å ta bilder. Men vi snek oss til et likevel når ingen andre var der. Kvaliteten ble så som så da det var svært mørkt der. Flere kiwier fant vi ikke.

Nå var vi klare for lunsj. Vi så oss ut byen Cambridge en time unna, og tenkte at det var et fint sted å lunsj. Det viste seg dessverre at denne byen ikke var for store bobiler. Først var vi skikkelig skurkete og kjørte over en bro som ikke var ment for så brede kjøretøy. Til lokalbefolkningens forargelse😬 Og da vi endelig kom inn til byen var det helt umulig å finne parkering. Skulle tro de ikke ville ha bobiler inne i byen😜 Fra nå av skal vi holde oss ute på landet med alle kuene.

Litt slitne etter alle utfordringene i byen bestemte vi oss for å dra rett til neste campingplass. Denne gang var vi litt heldigere. Campingplassen vi kom til var kjempestor og velutstyrt. Den lå til og med et vann med en fin strand. Vi tenkte umiddelbart at det hadde vært fint med en dukkert. Men da vi fant ut at det bare var 16 grader i vannet ombestemte vi oss. Ikke akkurat Fiji-temp her nei.

I morgen blir det nok en tidlig morgen og nye utfordringer står sikkert i kø. Håpet er å få med oss geysiren Lady Knox. Det blir spennende. Deretter vender vi snuten ut mot østkysten. Men først håper vi på en god natts søvn🥱

28.1.25