Det nye året fortsatte akkurat slik det gamle sluttet, med full timeplan. Og med nyttårsforsetter som, i tradisjon tro, var glemt allerede etter etpar dager😄

Jeg er veldig glad i musikk og har alt fått med meg en del konserter her i Singapore alt. Men de siste månedene har det vært ut over normalt mange store, dyktige artister på besøk her, så derfor har det blitt ekstra mange konsertbesøk.
Hans Christian er ikke en like stor konsertgjenger, han føler veldig sjeldent for å synge eller danse. Sam Smith i oktober 23 er derfor den eneste konserten vi har vært på sammen tidligere. For utenom den var Hans Christian på BlackPink (koreansk jenteband) med jentene, men det var ikke frivillig😅 Men i slutten av januar var det duket for Coldplay, et band vi har snakket om at vi vil få med oss i mange år. Dette var derfor noe vi gledet oss veldig til begge to. Og opplevelsen stod til forventningene! Det var ikke sånn at Hans Christian begynte å synge eller danse akkurat, men det var en veldig god konsert med en fantastisk atmosfære. Alle store konserter i SG avholdes på den nasjonal fotballstadion som kan romme nærmere 60.000 mennesker. Det i seg selv sikrer nesten garanter god stemning. Men i tillegg hadde alle fått utlevert LED-armbånd ved inngangen. Lysene var programmert til å følge ulike mønster, noe som gav det hele en ekstra dimensjon. Ingen behov for mobil (eller lighter). I kombinasjon med et kjempe dyktig og engasjert band, som også tydelig uttrykker sitt engasjement for å ta vare på både kloden vår og menneksers rettigheter, ble det en nydelig konsertopplevelse🥰

Allerede i midten av februar var det duket for neste konsert. Denne var det kun Nora og meg som var da vi er de største fansene i familien, og Nora hadde fått billetter i bursdagsgave. Vi snakker nå om Ed Sheeran. Og med Calum Scott som oppvarming. Igjen hadde vi en kjempefin konsertopplevelse. Både Nora og meg sang så vi såvidt hadde stemme igjen da vi gikk derfra😄

Men rosinen i pølsen på konsertfronten denne vinteren var Taylor Swift i straten av mars. Selv om hun hadde hele 6 konserter her i Singapore var det nesten komplett umulig å få tak i billetter. Vi hadde derfor egentlig innfunnet oss med at dette ikke kom til å bli noe av. Men i siste liten fant vi noen (altfor dyre💸) billetter på «svartebørsen». Jentene lovde på tro og ære at de ikke skulle krangle på en måned hvis de bare fikk gå. Det funket sånn medium bra kan man si. Lærepengen til mor og far er å ikke gi premien først😜
Men det var verdt det, for dette var en utrolig gøy konsertopplevelse! Til og med bedre enn Coldplay hvis du spør meg.
Med bare to dagers varsel hev jentene seg rundt og planla antrekk, perlet flere titalls armbånd med sang- og albumtittler på (det er visst en greie blant såkalte Swifties) og øvde på sangtekster. Forventningene var til å ta og føle på.
Selve konserten varte i 3,5 timer, helt uten pause. Da hadde hun vært gjennom sikkert 20 kles- og sceneskift. Hvordan hun klarte å få på seg alle de stramme, varme klærne så fort i det usedvanlig varme og klamme kliamet vi har her vet ikke jeg, men det gikk sikkert med store mengder talkum 😅 Til slutt måtte vi bare gå, om lag 15 minutter før konserten var slutt. Da hadde vi hørt nesten alle sangene vi ville høre (den siste fikk vi på vei ut) og var jentene helt utslitte. De hadde vært på skolen på dagen og skulle på skolen igjen dagen etter.

Jeg har ellers oppdatert meg litt på Singapore sin historie. Først på en gudiet tur som omhandlet såkalte «black and white houses», en gammel byggestil fra kolonitiden som går igjen mange steder i byen. Og noe senere gjennom en guidet tur på Peranakan-museet, en stil veldig typisk for Singapore og enkelte området i Malaysia.

Singapore har vært kolonisert av flere nasjoner, men på slutten av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet var Singapore under Britisk styre. Britene som slo seg ned her ønsket hjem som minnet om dem de var vant med hjemmefra, og en type hus kjent som «svart og hvit hus», ble oppført mange steder på øyen. Ofte mange på samme sted. Alle var strategisk plassert i nærheten av militære anlegg, havneanlegg eller lignende, og fungerte altså som bolighus for det britisk lederne/sjefene. Selv om alle husene ikke er helt identiske har de mange av de samme arkitektoniske trekkene. Navnet har de fått etter sin lett gjenkjennelige fargekombinasjon i hvit med sorte detalje (se bilder i bunnen av innlegget). Veldig mange av husene er hevet opp fra bakken for å unngå for mange kryp inn i huset og for å sikre en viss luftstrøm under huset. Dette for å hjelpe å holde innetemperaturen nede. Andre trekk ved husene som også hjelper å holde innetemperaturen nede er mange store vinduer på alle sider, ment for å stå åpne og skape gjennomtrekk, stor takhøyde i alle rom, samt få, men store rom med mange dører for god luftgjennomstrømning.

Den dag i dag er det fremdeles flere hundre slike hus å finne her på øyen, hvorav samtlige eies av staten. De aller fleste leies i dag ut som familieboliger, mens noe få blir brukt som restauranter eller kontorlokaler. Flotte er de uansett!

Om jeg ikke husker helt feil har jeg skrevet litt om Peranakan-historien før i forbindelse med en guidet tur som omhandlet de velkjente Shop House’ene. Men dette er altså en miks av kinesisk og malaysisk stil og tradisjon. Begrepet brukes også om mennesker. I tidligere tider dro mange kinesiske menn til Singapore for å tjene til livets opphold. De hadde en forventning om å tjene bedre her, og planen var derfor å spare i noen år for så å ta med opptjeningen og dra hjem igjen for å starte familie. Dessverre var det ikke så mye penger å hente her, og det ble derfor vanskelig å dra hjem igjen. Resultatet var at mange av de kinesiske mennene fant seg koner her i stedet. Malaysiske koner, siden Singapore primært var bebodd av malayer. Resultatet ble Peranakan, et begrep som brukes om både mennesker, kultur, mat, interiør og tradisjoner. Rett og slett en miks av to i utgangspunktet nokså ulike verdener. Per i dag ser man de mest tydelige sporene av denne kulturen her i Singapore, samt i Malakka og Penang i Malaysia.

På sportsfronten har det også skjedd ting. Der skjer det for så vidt ting hele tiden. Julia har deltatt i flere svømmekonkurranser og begynner å bli en meget habil svømmer! Hun har derfor rykket opp enda et nivå på svømmelaget, så nå begynner treningene å bli både lange, hyppige og utfordrende. Men hun digger det og står mer enn gjerne opp kl. 5.45 flere ganger i uken for å svømme før skolen. Vi er imponert🤩

Ellers har vi spilt litt mer golf. Vi følte derfor det var tid for jentene å få prøve seg på ordentlig. Vi spilte 9 hull, og stemningen var mer eller mindre god hele veien. Alle var i hvert fall i godt humør da vi kom til veis ende. Og Nora, som klarte en birdie av alle ting, feiret med en liten seiersdans. Noe som var helt på sin plass!😄

Og så har vi jo hatt besøk av venner fra Norge, det var som alltid skikkelig stas!🤩 Når vi har besøk blir vi litt tvunget til å være turister i egen by, og det er egentlig veldig kjekt. For i hverdagen blir det ofte til at vi gjør det samme som vi pleier.

Ting man må gjøre i Singapore (som vi gjorde altså😉): drikke Singapore Sling på Long Bar på Raffles Hotel, spise på toppen av skipet/Marina Bay Sands, dra i dyreparken og mate dyrene, spise i Satay Street og ikke minst på Fattie’s😋 For å nevne noe. Og bade masse selvfølgelig!! Tusen takk for besøket Ingvild, Morten, Ada og Aksel🥰 Håper dere hadde det kjekt her, selv om det er litt veldig varmt😅 Vi synes i hvert fall det var veldig stas å ha dere her, så vi er enig med Ada at dere bør komme igjen neste vinter😁

Å ja, jeg glemte helt turen vår! Vi skulle egentlig på driving range og slå noen golfballer, men så var dr strengt den dagen på grunn av kinesisk nyttår. Og siden det tilfeldigvis var morsdag fikk jeg trumfet gjennom en gåtur i mangroveskogen nord på øyen. Der krokodillene bor🐊 Allerede før vi var kommet ut fra besøkssenteret møtte vi på TO pytonslanger. Det var nok til at ungene ikke ville gå lengre. Men det ble tur. Jeg var nemlig veldig bestemt på at vi skulle se en krokodille. Løypen fungerer slik at man må gå en hele runde (eventuelt snu på halvveien og gå samme vei tilbake) fordi det er vann på ene siden av stien og sjø på andre siden. Siden krokodillene her er saltvannskrokodiller bor de nødvendigvis i sjøen, og akkurat da vi var der var vannet så høyt at det nesten nådde opp til stien😬 Det var såpass at jeg håpet vi ikke kom til å se noen krokodiller, men det sa jeg selvfølgelig ikke til jentene😅 Vi halvveis løp runden, og helt på slutten møtte vi en mann som sa at man sjeldent så krokodiller ved høyvann. Han skulle vi jo møtt før vi begynte å gå!😄

15.3.24

Oss jenter på Taylor Swift🤩