Denne høsten gikk alt for fort! Det var så mye som skjedde, både med tanke på aktiviteter, besøk, og ikke minst ved symaskinen. De fleste har kanskje fått med seg at meg og min venninnne Marianne har fått oss symaskin og så smått begynt å sy enkle ting som vi selger på siden våre Norwegian Hands på Facebook. Ikke fordi vi tenker på bli rike, men bare fordi vi synes det er gøy, og så så vi fort at vi kom til å lage alt for mye til at vi kunne benytte alt selv. Resultateter er at vi har sydd nokså mye i løpet av høsten. Det er jo bare kjempegøy, men det har jo ført til at bloggen stakkkar har blitt litt glemt.

Som sagt så har høsten vært innholdsrik på flere måter, så for å klare å huske ting har jeg måttet ty til bildene mine på mobilen som en påminnelse. Dette systemet er ikke 100% pålitelig, så enkelte ineterssante hendelser kan det rett og slett være at dere aldri får høre om😅

Nora sin bursdag måtte vi selvfølgelig feire. Dette var noe hun hadde sett frem til og talt ned til lenge, så da dagen endelig kom var det stor stas. Når Julia får valget om mat på bursdagen faller valget alltid på en eller annen fancy restaurant. Nora derimot er litt enklere i matveien. Forrige gang valgte hun McDonalds, og denne gang ville hun bare spise hjemme. For i følge Nora finnes det ikke bedre mat enn mamma sin pasta carbonara😻 Og til dessert skulle det være kanelknuter. Så sånn ble det.
Noen dager senere ble dagen feiret med venner i en trampolinepark, etter ønske fra jubilanten selv, med Toro gulerotkake som bursdagskake. Det passet veldig fint, det krevde minimalt med planlegging, bortsett fra litt enkel baking, og ingen vasking og rydding. Med andre ord, en fin feiring for både store og små😊

Og så hadde jentene internasjonal matfestival på skolen. Det har de en gang i året, men nytt av året var at jeg også var med denne gang, som frivillig. Det var veldig kjekt å få anledning til å bli med å oppleve det, for det var en dag fylt med blide barn, masse spennende mat og ikke minst mye lyd. I forbindelse med FN-dagen i slutten av oktober avholder skolen årlig det de kaller Internasjonal uke. Her settes det fokus på å lære om og respektere og forstå andre kulturer. En dag var alle oppfordret til å ha på nasjoaldrakt, eller et klesplagg som representerer hjemlandet. En annen dag ble foreldre invitert til å komme til skolens bibliotek og lese for barn på sitt morsmål. Her meldte jeg meg frivillig da jeg tenkte at dette var en svært enkel oppgave i og med at jeg ikke vet om noen ander norske barn enn Nora på hele barneskolen. i og med at barne var delt i to grupper, 1.-3.klasse først og deretter 4.-6.klasse tenkte jeg at jeg kunne gå nokså tidlig. Men skolen insisterte på at det skulle være noen noske barn i gruppen 4.-6.klasse og. Jeg ventet i spenning, tenkte at jeg skulle få bli kjent med noen nye norske. Men det kom altså ingen. I et svakt øyeblikk tilbød jeg meg derfor å lese for noen danske eller svenske barn hvis det var behov. Jeg hadde foretrukket danske da jeg er litt mer stødig i dansk enn i svensk. Men i stedet endte jeg opp med en nokså stor gruppe svenske barn. Jeg valgte en vilkårlig svensk bok fra bokhyllen som ingen av barna hadde lest. En bok som viste seg å være både dårlig og litt flau. Og det ble ikke bedre av min dårlige svensk. Noen av barna var høffelige nok til å si at jeg leste helt ok etterpå, men det viste seg at enkelte opprinnelig var finsk og ikke kunne svensk så veldig godt. For dem ble min norsk-skånske uttalelse i vanskeligste laget. Til neste år holder jeg meg til norsk!

Den Internasjonale uken avsluttet bra da med en stor matfestival. Igjen var alle land invitert til å stille med mat, pynt og fakta fra sitt hjemland. Noen land er selvfølgelig mye strekere representer enn andre på en skole med godt over 3.000 elever. Norge derimot er nok er en av de minste nasjonene med sine 6 elever (om du ser på begrepet norsk i et litt vidt perspektiv). Men sammen med rundt 30 andre nasjoner stilte vi likevel. Vi var to norske mammaer som hadde stekt til sammen nærmere 200 vafler kvelden i forveien. Dette ble til om lag 700 vaffelhjerter, og før dagen var omme var alt borte. Servert enten med bringebærsyltetæy, sukker eller servert bare. Ved siden av oss stod to svenske mammaer og delte ut kanlesnurrer, pepperkaker og lakris. Det hele foregikk i skolens garasjeanlegg, og barna kom heldigvis i puljer. Ellers hadde det blitt fullstendig kaos. Men det var likevel fullt trykk gjennom hele dagen, så det suste litt ekstra i hodet den kvelden. Heldigvis var det noen små pauser innimellom, slik at vi også fikk gått litt rundt og smakt på diverse spennende mat.

Desember var ekstra travel. Danseskolen til Nora hadde en stor oppvisning med flere hundre publikum og Nora var gjennom hele 4 danser og like mange kostymer. Hun gjorde en kjempe god jobb og belønningen var en superfin pokal. Nora’s første sådan. Stooor stas🤩

Julaften ble feiret på tradisjonelt vis. Først med gudstjeneste og fremføring av juleevangeliet fra frivillige barn. Denne gang, som forrige, spilte Nora Maria og Julia en hyrde. I tillegg sang Julia solo, noe hun synes var veldig skummelt! Etterpå var det ribbe, pinnekjøtt og riskrem, etterfulgt av pakkeåpning sammen med gode venner og deres besøk. Jeg tror alle var enig om at vi hadde en veldig fin feiring. I hvert fall synes jeg det☺️

28.12.23