Denne gang i form av nydelige, hvite strender riktignok. Men vi koste oss likevel, med både påskeeggjakt, scooterkjøring og ferske appelsiner😄

I Singapore er ikke påske en stor greie, og ikke på skolen til jentene heller. Kun langfredag var fridag. Men med besøk fra Norge, av gode venner vi ble kjent med her i Singapore da vi flyttet hit, unnet vi oss etpar dager ekstra fri for å kunne dra på tur sammen. Så fra onsdag til søndag var vi 12 stykker (3 familier) som dro på tur sammen til Langkawi. Langkawi er en øy helt nord på Malaysia’s vestkyst, like sør for grensen til Thailand. Jeg trenger ikke å si så mye om malayene, de var som de pleide, men stedet var helt nydelig. Strendene var av oppmalt kalkstein, noe som gjorde dem ekstra myke og hvite.

I og med at vi hadde få dager på oss måtte vi være effektive. Den første ettermiddagen gikk med til bading på hotellet, i bassengene og på stranden. Men allerede morgenen etter var vi klar for action. Og det ble det. Litt mer enn jeg hadde håpet på for å være helt ærlig😅 Før vi dro ble vi tipset om at guidet vannscooter-tur var noe vi burde prøve. Med friskt mot vandret vi ut i byen for å finne oss en guide og noen scootere. Helt rett frem var det ikke, i kjent malaysisk stil (🙈), men etter en del om og men kom vi oss omsider på hver vår scooter. Det vil si, vi satt to på hver. Nora med meg og Julia med Hans Christian. Jeg hadde sett for meg at siden vi var så mange, og i alle aldere, samt at ikke alle hadde kjørt scooter før, så kom vi til å ta det litt rolig. Så feil kan man ta! Det var full spiker fra første stund, og det å sakke av var ikke et alternativ, da mistet man gruppen og fikk beskjed om å gasse opp😅 Så da turte vi ikke annet enn å gi på. Første etappen var på over 30 minutter, over åpen sjø, med både bølger og vind. Jeg følte meg absolutt ikke komfortabel med å kjøre så fort, og det hjalp ikke at Nora satt foran meg og hylte av skrekk mens hun lurte på om vi kom til å dø. Jeg tok på meg min roligste stemme og sa at dette kom til å gå kjempefint, og så sang jeg alle sangene jeg klarte å komme på mens jeg konsentrerte meg om kjøringen. Da vi endelig kom frem til første stoppested var jeg så sliten i armene at det føltes som de skulle falle av😅

Heldigvis var dette det lengste og mest værharde stykket. Både Nora og meg slappet litt mer av etterhvert. Nora fikk på et tidspunkt valget om å bytte plass med Julia, men hun mente det var best å sitte på med meg fordi jeg var så flink til å trøste. Det må vel bety at hun ikke oppfattet dødsangsten min. Julia derimot ligner mer på pappaen sin, og liker alt som går fort. Hun ville ikke sitte på med meg i frykt for at det kom til å gå for sent. Og da hun fikk kjøre de siste strekke e var det klampen i bånn hele veien. Hun er en tøffing!

Det var en enorm letteste da vi etter nærmere 5 timer var tilbake på stranden vi startet fra. Og jeg tror kanskje jeg har kjørt nok scooter for resten av livet. Men når det er sagt var det kjempeflotte stopp vi hadde underveis. Blant annet var vi innom en liten holme med en helt nydelig strand, der vi badet og koste oss, og så var vi innom en vik med enormt mange ørner. Da en liten turistbåt (som jeg gjerne skulle sittet på med hjem) kom og kastet ut mat til dem, flokket ørnene seg rundt oss. Det var utrolig kult!

Dagen etter startet med påskeeggjakt. Den endelig premien var et påskeegg til hver, mens det underveis var nye kart, og ikke sjokoladeegg, man skulle finne. Barna (og for så vidt de voksne før dem) måtte lete rundtom på hele hotellområdet for å finne eggene. Men med smarte barn gikk jakten raskt, og gleden var stor da eggene ble åpnet. Godteri fra Norge er ikke hverdagskost her nede😊 Så tusen takk de til som ordnet godteri til oss!

Etter jakt og lunsj delte vi oss opp. Damene dro på shopping og pappaer og barn på go cart. Nora var dessverre for liten for gocart, så hun og Hans Christian dro på akvarium i stedet. Det viste seg da det skulle kjøres at også Julia var for liten for gocarten, noe som ble veldig dårlig tatt i mot. Som en kompensasjon for dette fikk hun, sammen med kompisen Lars, prøve seg på parasailing dagen etter. Her hang de to i en skjerm som ble trukket opp av en båt. Det var to spente barn som gjorde seg klare, men da de var kommet opp tror jeg vi foreldre var mest stresset. Det var to store glis som ble trukket ned igjen på båten etter en runde rundt i bukten😁 Dette var altså på formiddagen dag 3.

På ettermiddagen samme dag hadde vi booket oss et solnedgangs-cruise. Havnen lå inne i byen, om trent 30 minutters kjøring fra der vi bodde. Jeg synes alltid det er kjekt å bevege seg litt rundt, for da får man et bedre inntrykk av stedet man er på, hvordan folk bor, hvordan naturen ser ut og hva folk driver med.

Vel fremme ved havnen ble vi vist ombord på en en katamaran som var like bred som den var lang. Den var ikke veldig fancy, hadde ingen lugarer eller kjøkken. Men dekket var helt supert innredet med mange sofagrupper og spisested på midten, så den passer perfekt til formålet. Bak var det store trapper man kunne bade fra, og fremme var det store nett mellom skrogene som man kunne ligge og slappe av på. Her tilbrakte vi rundt 4 timer. Først med bading og en enkel middagsbuffet, og til slutt med å nyte solnedgangen. Musikken var helt forferdelig, men da DJ Susanne tok over og satte på litt Kygo og Alan Walker kom det seg😉 Det ble rett og slett en nydelig kveld og avslutning på en helt super miniferie😍

11.4.23