Hvis du ser bort fra monsunen som aldri later til å ta slutt.
Nå har det regnet omtrent hver dag siden i høst. Det begynner nesten å minne om Bergen faktisk. Temperaturen er naturlig nok hakket bedre (sånn +/- 25). Men her snakker vi ikke duskregn, mer bøtter og hageslanger. Såpass at vi måtte ut og kjøpe våtdrakt til Nora for at hun ikke skulle fryse ihjel på den ukentlige svømmingen. Men bortsatt fra det har vi det altså bare bra😊

Bare uker inn i det nye året var det tid for kinesisk nyttår. Denne gangen gikk vi inn i harens år. Dere som blir 12, 24, 36, 48, 60, 72 eller 84 år i år er altså harer. Sånn som Julia. Harene er angivelig enkle mennesker å forholde seg til, høflige, omgjengelige og godt likt. Dere får avgjøre selv om dere er enig.

Dette var vår tredje feiring av kinesisk nyttår her i Singapore, men det første uten nevneverdige koronarestriksjoner. Så endelig fikk vi sett løvedanserne (som jeg har trodd hele tiden var drager), kastet lykkebringende salat med singaporeanere på ekte vis, og ikke minst har jeg spist min første, og trolig siste, fuglereirsuppe. Nora var rundt og ønsket godt nyttår på kinesisk vis og ble belønnet med flere hong bao, røde konvolutter. Det ble et innbringende år, hun kom opp i hele $40, og mente selv det var en meget enkel og genial måte å tjene penger på😄

Julia er blitt skikkelig flink å svømme, hun svømmer nå 4 ganger i uken med skolelaget. To dager i uken før skolen. Heldigvis har Hans Christian tatt på seg jobben med å få henne opp og på skolen disse dagene😁

Hun har gjort det knallbra i flere konkurranser, og i starten av mai skal hun og meg tre dager til Phuket, Thailand, for å konkurrere der. Det blir skikkelig spennende!😃

Ellers har Hans Christian og jentene brukt de siste søndagene på rulleskøytekurs. Dette var en av julegavene til jentene. Mens Julia er nokså dreven fra før, er Nora relativt nybegynner mens Hans Christian aldri hadde prøvd før. Når det gjenstår en trening har fremdeles ingen knekt noe. Krysser fingrene for at det holder helt ut😄

I mellomtiden har jeg prøvd meg på noe annet nytt, nemlig beach tennis. For de som ikke har vært borti det vil jeg beskrive det som en miks av tennis og strandvolleyball, med et hint av bordtennis. Beach tennis er stort i Brasil. Laget består derfor primært av brasilianske damer. Treneren er også fra Brasil. Utskuddene er meg og to tyskere. Vi har til felles at vi er dratt med av brasilianske naboer😄 Jeg var litt skeptisk i starten, men det viste seg å være skikkelig gøy! Så nå trener vi 2-3 timer på stranden hver fredag formiddag🎾

Jeg vil si at vi er skikkelig i støtet om dagen når det gjelder å prøve oss på nye ting. Nora var med og kjørte go cart for første gang forrige helg. Der fikk hun kjøre dobbel cart sammen med Hans Christian. Hun er ikke like begeistret for ting som går fort og bråker mye som enkelte andre i familien. Grepet om rattet var så hardt at knokene ble hvite, og blikket var klistret til asfalten. Hun enset aldri meg som prøvde å vinke😅 Dommen etterpå var at det var pittelitt gøy. Det blir nok lenge til neste gang😉

Hans Christian har dessuten prøvd seg på golf🏌🏼‍♂️ Dette var jeg egentlig sterkt i mot da vi har en avtale om at vi skal starte på likt en gang i fremtiden når vi får god tid😄 Men noen ganger får man en mulighet man ikke kan si nei til. Etter 6 timer i vind og blest kom han våt, men lykkelig hjem igjen med både skjorte, caps, hanske og diverse annet. Han hadde spilt bra, og imponert stort med en birdie på et av banens signatur hull. Det skal hardt holde for ham å vente til vi blir gamle😉

Spørsmålet nå er; hva blir det neste?

6.3.23