Jeg tipper at det er flere enn bare Hans Christian og meg som hver nyttårsaften gjennom oppveksten har sett bilder fra fyrverkeriet i Sydney og tenkt at det hadde vært utrolig kult å oppleve på ordentlig en gang. Så når vi en gang er her vi er, og covid endelig har begynt å slippe taket, restriksjonene i hvert fall, så tenkte vi at vi måtte benytte anledningen. Nå blir det feil å si at Singapore er veldig nærme Australia, flyturen herfra til Sydney tok nærmere 8 timer. Men så er det jo strengt tatt veldig få land som ligger spesielt nærme Australia, så dette blir gjerne det nærmeste vi kommer.

Vi startet ferien med 4 dager i Sydney, der hovedformålet alstå var å få med oss nyttårsfyrverkeriet. Deretter hadde vi 6 dager med bilferie, der vi kjørte fra Sydney til Brisbane, via blant annet Port Maquarie, Nambucca Heads, Byron Bay og Gold Coast.
Avslutningsvis tilbrakte vi 2 dager i Brisbane, der vi også fløy tilbake fra.

For å være ærlig visste vi lite om Sydney, og Australia generelt, før vi dro, noe som gjorde at vi ikke hadde gjort oss opp så mange tanker på forhånd. Vi hadde kun noen få formål med reisen; se en kenguru, klappe en koala og se fyrverkeriet i Sydney. Vi ble derfor veldig positivt overrasket.

Sydney er ikke hovedstaden i Australias, men likevel den største og eldste byen i landet, med rundt 4 millioner innbyggere. Byen ble opprett på 1700-tallet, noe som gjenspeiles i byens arkitektur. Gamle, ærverdige bygg, smijernsbroer, store, gamle kirker og flotte parkanlegg var å finne over hele byen.

Vi fløy ned på nattestid og ankom derfor Sydney tidlig på morgenkvisten 3 dager før nyttår, rimelig trøtte alle man. For alle som har prøvd å få en god natt søvn på et fly vet at det ikke er mulig. Heldigvis ligger Sydney 3 timer foran Singapore tidsmessig, så vi kunne gå tidlig i seng med god samvittighet den kvelden. 

Hotellet vårt lå midt sentrum, så for å gjøre oss litt kjent i nærområdet, spaserte vi litt rundt. Som de fleste nok vet har Australia, i og med at det ligger på den sørlige halvkule, sommer når vi i nord har vinter. Altså var vi der midt i sommerferien
deres. Vi hadde blitt fortalt at det oftest var veldig varmt der om sommeren. Enda varmere enn Singapore. Så da pakket vi deretter, altså utelukkende sommerklær. Men stikkordet OFTEST viste seg å spille en viktig rolle. Første dag gikk derfor delvis med til å kjøpe litt varmere klær. De fikk vi heldigvis ikke bruk for på resten av ferien.
Jeg kan nok ikke strekke det så langt som å si at det var kaldt. Hadde vi kommet direkte fra Norge hadde vi nok syntes at det var helt fint. Men når man kommer fra et sted hvor man synes det er kaldt når temperaturen synker under 30 grader, kan 25 grader og litt kjølig vind faktisk føles nokså kaldt. 
Etter å ha handlet og spist litt, ruslet vi en tur ned i havnen for å se på Operahuset. Et veldig koselig område med masse kaffer, og båter og liv på alle kanter. Og av alle ting møtte vi naboene våre fra Singapore like ved Operahuset. De bor normalt også i Bergen. Det synes i hvert fall vi var veldig morsomt.

Dag 2 i Sydney bestemte vi oss for å prøve oss på en av de mange fergene som til stadighet fartet rundt i havnen, så da noen i heisen anbefalte Manly, ja da ble det det. Fergeturen tok rundt 45 minutter, og vipps så var vi kommet ut til forstaden Manly nordøst for Sydney. Der hadde en en kjempe fin strand og en lang gågate med masse koselige butikker og kaffeer. Dessverre var ikke været altfor bra, så vi droppet badingen. Men det ble en fin dag likevel.

Dag 3, lille nyttårsaften, brukte vi på guidet busstur rundt om i byen, som etter hvert også tok oss ut på Bondi Beach. I forkant av besøket til Bondi hadde vi introdusert jentene for tv-programmet Bondi Rescue, kjent fra NRK, som de umiddelbart ble helt hekta på. De synes derfor det var ekstra stas da vi fikk tatt en selfie med en av badevaktene.
Været var fremdeles ikke alt for varmt, men fint nok til at Hans Christian og jentene fikk plasket litt i bølgene. I bakkant av stranden var det koselige gater med cafeer og butikker. Her likte vi oss veldig godt.

Så var det nyttårsaften da. Den kommer vi alle til å huske resten av livet av flere grunner. Vi hadde sett for oss å spise en bedre middag i nærheten av havnen, for så å rusle ned til havnen og finne oss et fint sted å stå et stykke ut på kvelden. Så feil kan man ta! Før covid var det slik det fungerte. Men under covid ville myndighetene ha kontroll på hvor mange mennesker som befant seg i de ulike parkene, havnene og områdene som vender mot bybroen og Opearhuset. Siden fant de ut at dette var en super måte å tjene penger på, så den har bestått. Man måtte altså bestille billetter til et gitt område om man ville se fyrverkeriet, noe som hadde gått oss hus forbi. Da vi fant ut dette få dager i forveien var det ikke annet enn superdyre billetter igjen, type mange tusen kroner, noe som var helt uaktuelt. Vi ble fryktelig lei oss, for det var jo tross alt fyrverkeriet som var hovedformålet for ferien vår. I hvert fall for oss voksne.
Etter mye googling og spørring her og der fant vi ut at enkelte av områdene var gratis. Men disse åpnet enten på morgene eller tidlig på formiddagen, så her måtte man være tidlig ut. Vi kansellerte derfor middagsplanene våre, og startet forberedelsene like etter frokost. Kl. 13.00 kom vi oss inn på havneområdet like innenfor Operahuset, og fikk karret oss til en av de siste sitteplassene på fortauet ved gjæret ut mot sjøen. To timer senere var hele området dekket med mennesker, og portene ble stengt. Ingen flere fikk komme inn, og gikk man ut kom man ikke inn igjen. Så der satt vi. Fra kl. 13.00 til 24.00. Skulle man på do måtte man stå 1-1,5 time i do for å få bruke en rimelig ekkel, portable festivaldo. Og var man sulten var det kun mat å få på 7/11. Så i stedet for deilig middag på restaurant ble det Pringles til middag og Harribo vingummi til dessert. Sånn kan det gå.
Men for noen flinke barn vi har, det var minimalt med sure miner, og vi holdt humøret oppe med å spille kort, lese, tegne, spise godteri og prate med de rundt oss. Om vi hadde fått tilbud om å gjøre det igjen hadde vi nok takket nei alle mann, men fyrverkeriet var helt fantastisk, så da alt var over var vi veldige glade for at vi hadde gjort det. Jeg drar mer enn gjerne til Sydney og ser på fyrverkeriet igjen, men da skal vi planlegge bedre.

---

Første nyttårsdag startet del 2 av ferien med at vi dro ut på flyplassen og hentet en leiebil, en Skoda Kodiaq som vi var veldig fornøyd med. Herfra kjørte vi om lag 2,5 timer nordover til Charlestown, hvor vi skulle tilbringe den første natten. Et godt stykke på vei kjørte vi forbi et skilt med reklame for en liten dyrepark, så der svingte vi inn. Om ikke annet for å gå på do og strekke litt på beina. Men det viste seg å være et superkoselig sted. Det første som møtte oss da vi kom inn i resepsjonen var en liten kenguere, en wallaby, som gikk løst rundt og spiste. Hun var gammel og blind og fikk derfor bevege seg rundt som hun ville. Inne i parken hadde masse keguruer, wallabyer, emuer og påfugler som gikk fritt rundt. Emuene var veldig nysjerrige og pittelitt skumle, de lager så rar lyd. En slags hul dunkelyd. Men kenguruene var kjempegøye. De fikk vi til og med være med og mate. Ellers hadde de tasmanske djevler, flere innhegninger med koalaer, vombater, flygende hunder og flere andre gøye dyr man bare finner i australia. Samt noen dyr man finner de fleste plasser, som høner, ender og kaniner. Disse kunne man klappe på og mate, noe jentene aldri ble lei av.

Dag 2 av kjøreturen var den lengste, hele 4 timer med kjøring. Her var planen å stoppe på en strand for å ri på kameler. Dette gikk ikke an å booke på forhånd, og da vi kom frem var det dessverre fullt ut dagen. Jeg synes det var litt skuff, jeg hadde nok tenkt litt mer på dette en resten av gjengen, så de andre tok dette med fatning. I stedet endte vi opp på en på en superfin strand like i nærheten, Lighthouse Beach like utenfor den lille byen Port Maquarie. Igjen en superfin strand, og badevaktene var kjempehyggelige. De synes det var veldig gøy ay vi kom fra Norge og det viste seg at en av de yngre badevaktene drømte om å flytte til Norge, og faktisk gikk på norskkurs. Dessverre forstod vi ingenting av det han sa, så moren, som også var badevakt, konkluderte med at han måtte fortsette på kurset en stund til.
Etter etpar timer på stranden dro vi videre nordover til småbyen Nambucca Heads, der vi skulle sove i to netter. Motellet her lå nesten ute i bilveien, så litt støy var det. Men utsikten fra balkongen veide opp, den var helt super!

Nambucca Heads er en meget avslappet, og særdeles nydelig, lite tettsted like ved kysten. Akkurat ved et utløpet til en elv, noe som skaper store sandbanker man kan svømme ut til. Og akkurat det var en av de tingene jentene ville gjøre dag to her. Men før det leide vi en kajakk og et sup-brett som vi padlet rundt med på en liten innsjø like ved elveutløpet. Her var det laget til en fin strand og en flytebrygge på midten av vannet som man kunne bade fra. Og best av alt, det var garantert fritt for hai. Her koste vi oss lenge, før vi forflyttet oss over på den ordentlige stranden, hvor jentene fikk prøvd seg på å svømme ut til en av sandbankene. Det vil si, strømmen var såpass sterk at Hans Christian måtte svømme med Nora på ryggen. Det var kanskje ikke det mest elegante synet, men de kom seg nå over før strømmen førte dem for langt ut.
Lokalbefolknigen var superhyggelig og veldig avslappet. På stien langs vannet møtte vi flere som stod og fisket eller holdt på å sløye fisk på en av de offentlig tilrettelagte sløyeplassene. Og alle man møtte sa hei.
Da fikk selvfølgelig jentene også lyst til å fiske, noe som gledet pappahjertet til Hans Christian såpass at han gikk og kjøpte en fiskestang til dem på den lokale fiskebutikken. Som for øvrig var det samme stedet hvor vi kjøpte deilig frokost begge morgenene. Dessverre, eller heldigvis alt etter hvem du spør, fikk vi ingen fisk. Men koste oss gjorde vi uansett.

Dagen etter var det å pakke i bilen igjen og fortsette nordover. Denne gang til Brunswick Heads, drøyt 3 timer unna. Ikke akkurat verdens navle, men et koselig lite sted. Og med det vi antar var en fin strand. For da vi hadde spasert halvveis ned til stranden begynte det å lyne og tordne noe forferdelig, så da turte vi ikke annet enn å snu og gå hjem igjen. Og det viste seg å være lurt, for etterhvert åpnet himmelen seg og vi fikk et lysshow på himmelen som fikk været i Singapore til å virke kjedelig.
Men mellom Nambucca Heads og Brunswick Heads stoppet vi i den veldig populæe, koselige, men veldig hipsterinspirerte byen Byron Bay. Her var det lave bygg med cafeer og klesbutikker med sommerklær i alle retninger, og masse unge folk som rusler rundt i bare badetøyet, og gjerne med et surfebrett under armen. Her tok vi oss en matbit og ruslet en tur ned til stranden, før vi returnerte bilen. Det var gøy å se, men jeg tenker det var like greit at vi ikke fikk booket hotell der. Det var nok ikke først og fremst et sted for barnefamilier.

Neste dag hadde vi konkrete planer og vi var derfor (relativt) tidlige oppe. Vi hadde nemlig billetter til dyreparken Currumbine Wildlife Sanctuary. Vi tenkte at vi skulle være der til parken åpnet, noe vi antok var klokken 10. Det viste seg å ikke stemme, den åpnet klokken 8 eller 9. Australienere er nemlig alle A-mennesker. I hvert fall var det inntrykket vi fikk. Da vi var oppe tidlig en søndag morgen for å nå et fly, var parken allerede full av mennesker, til og med skaterne var på plass. Og restauranter som yrte av liv kl. 20 var lukket og låst kl.22. Men hveldigvis passerte vi en tidssone på veien fra Brunswick til Currumbine, like sør for Gold Coast, så da var plutselig kl. 9 i stedet for 10 da vi kom frem.
Med andre ord visste vi ikke så mye om parken før vi kom, annet enn at de hadde koalaer som vi hadde booket fotografering med. Men de hadde også masse, masse andre dyr. Og flere typer ulike show. Fugleshowet, for eksmepel, var utrolig imponerende. Jeg hadde aldri sett for meg at man kan lære opp ville rovfugler til så mye forskjellig.
En annen ting de også hadde var et stort dyresykehus hvor de i hovedsak behandlet ville dyr. Her behandlet de mange hundre dyr hvert år, og undersøkelsesrommene hadde alle en vegg av glass, slik at man kunne stå ute og se inn. Akkurat da vi var der var den stor pelikan som ventet på behandling. For akkurat hva fikk vi ikke greie på.
Så om noen skulle kjøre forbi her en gang anbefaler vi strekt at du ta turen innom.

Fra dyreparken bar det kun omlag 20 minutters kjøring igjen til det siste overnattingsstedet på bilturen, nemlig Surfers Paradise i byen Gold Coast. Dette var en by som både Hans Christian og meg forekslet oss helt i. Så om vi plutselig skulle bli borte når Singapore-oppholdet vårt er over bør dere kanskje begynne med å lete her.
Vi hadde dessverre ikke så mye tid her, men vi rakk å kjøpe noen enkle surfebrett så jentene fikk prøvd seg litt i bølgene før vi måtte ta farvel med feriens siste strand. Nora foretrakk å holde seg på litt grunnere vann, men Julia digget det og holdt ut i evigheter. Her vil vi definitivt tilbake!

---

Fra Gold Coast gikk turen videre til flyplassen ved Brisbane der bilen skulle være inne før kl. 12. Selv etter nærmere 100 mil med kjøring var alle triste for at turen var over, vi kunne kjørt mye lengre. Men alt har en ende.
Så da var det bare å pakke ut av bilen og ta taxi inn Brisbane, hvor vi tilbakte de siste to dagene av ferien.
Brisbane var en koselig by, med et deilig klima, og litt fikk vi utforsket. Men på dette tidspunktet var det flere av oss som begynte å bli veldig klar for å dra hjem, så noen store krumspring ble det ikke. Vi fikk likevel handlet rikelig på det lokale markedet, spist diverse is, gått oss bort og spist masse deilig mat.
Australia, dere leverte over all forventning, og vi kommer garantert tilbake!

10.1.23