Etter to cruise til «nowhere» er det endelig tid for å dra på et cruise der vi faktisk får gått i land. Reisen ble bestilt for over ett år siden, da vi måtte kansellere ett av våre «cruise til nowhere» fordi restriksjonen i Singapore ble så strenge sist sommer at vi ikke en gang kunne få spise i restaurantene. Om man ville bli med måtte man spise alle måltid på lugaren, noe som ikke fristet veldig. Så nå er vi altså på vei, først mot øyen Penang på nordvestkysten av Malaysia. Derfra mot Phuket i Thailand, før vi snur og vender tilbake til Singapore. Og med oss på tur har vi fått farmor og farfar👏 Det passer jo perfekt at de kom samtidig med dette cruiset, slik at de også kunne bli med.

Båten vi drar med denne gang heter «Spectrum of the Sea», og er søsterskipet til den båten vi har vært med tidligere. Hun har plass til rundt 5.500 passasjerer, men om jeg forstod mannskapet rett er vi om lag 4.800 passasjerer med på denne turen. Det tenker jeg egentlig er mer enn nok!
Lugaren vi gikk for denne gang ligger i hekken på båten. Fordelen da er at vi ser land både når vi drar nordover og når vi drar sørover. Bakdelen er at det er en viss støy fra motorene på terrassen. Men om man lukker øynene og tenker seg at man står ved en foss kan det kanskje oppleves som beroligende😄

Nå kaller middagen😁

3.11.22

I løpet av et par timer rakk vi over både klatring, hopping og bading😊

---

Penang og Phuket

Dag 2 av cruiset, til vårt besøk i Penang på nordvestkysten av Malaysia. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg hadde sett for meg Penang som et pitteliten sted, så da vi la til kai i en nokså stor by ble jeg litt overrasket. Men førsteinntrykket var positivt. Mange av byggene var gamle og erværdige, malt i koselige farger og med gater i er slags rutemønster på kryss og tvers. Uten å noen fang ha vært i Havanna på Cuba, så er litt sånn jeg ser det for meg. 

Utenfor kaiområdet ble vi møtt av en buss som skulle ta oss med til det stedet vi hadde bestemt oss for å besøke, nemlig Penang Hill og dens bamsemuseum. Bussen hadde et meget interessant, mørkeblått og veldig blomstrete velurstoff som dekket seter og vegger og alt. Veldig gøy😅

Etter å ha snirklet oss gjennom byen, og sett på både de erverdige gamle murbyggene og de betydelig midre erverdige murhusene til mange av byens fattige, kom vi frem til en bane a la Fløybanen. Og det var her at Malaysia igjen viste frem sitt sanne jeg (i hvert fall er det vår opplevelse etter tre besøk på kort tid), som «kølandet»😒
Vel inne på stasjonen ble vi ledet inn i en labyrint av en uendelig kø som vi etterhvert hverken kunne se begynnelsen eller slutten på. Uten mulighet til å gå noe sted eller sette seg ned. Jeg tror det tok i hvert fall en time før vi kom frem til banen. Men da vi først var inne på banen gikk ting til gjengjeld veldig fort! Vognene og skinnene var helt like til dem på Fløybanen. Men denne banen gikk veldig mye fortere enn Fløybanen. Det har en naturlig forklaring, for mens skal klarte til 320 meters høyde, skulle denne opp til nærmere 700 moh. Turen ned igjen var værst, for da ble jeg så usikker på om den faktisk skulle gå så fort, eller om noe var galt😅 Sjeldent har jeg vært så glad for å komme inn igjen på en buss! Det viste seg etterpå at til og med Hans Christian fikk følt litt på dødsangsten, så da var det nok reelt😜
Men nå hoppet jeg på en måte over «toppen» i historien🤪 For vel oppe på Penang Hill hadde vi booket billetter til et bamsemuseum. Det tenkte ville vært kjekt for jentene og. Og så skulle vi se på solnedgangen. Dessverre viste bamsemuseumet seg å være mer som et par rom med bamser i, det ble unnagjort på sånn ca 10 minutter. Og utsikten var nok kjempefin, hadde det ikke vært for alle trærne som stod i veien. Og solnedgangen var det bare glemme, for da åpnet himmelen seg🌧 Heldigvis at det var tak over hele køområdet da vi måtte stå en evighet i kø for å komme ned igjen og😓 om noen skal til Penang anbefaler jeg å forbli nede i byen.

Heldigvis viste Phuket og thailenderne seg fra sin beste side dagen etter. Klokken 8 på morgene ankret vi opp i bukten utenfor Patong Beach. Derfra ble vi fraktet med små hurtigbåter inn til land. I det samme vi gikk i land følte både Hans Christian og meg på en deilig avslappende atmosfære, og vi kjente på en glede av å være tilbake på Phuket.
Målet for dagens utflukt var derimot ikke på Phuket, men en time inn på fastlandet.
Derfra gikk turen videre med long-tailed boat til Phang Nga-bukten på østsiden av Thailand. Første målet for turen var James Bond Island. Øyen har fått sitt kallenavn etter å ha vært åsted for skurkerier i James Bond-filmen «The man with the Golden Gun». Både denne og de omkringliggende øyene hadde svært spektakulære former grunnet svært porøst fjell og sjøen som har tært over lang tid. Dessverre var det ikke lagt inn noe badestopp her. Grunnen var at vannet er nokså uklart grunnet avrenninger fra mangroveskoger som preger store deler av området. Uansett, det var veldig fascinerende å se. Og deilig med vind i luggen.
Fra James Bond Island gikk turen videre til en flytende landsby i samme område. Her var det duket for lunsj, etterfulgt av en omvisning i byen. Heldigvis hadde vi guide med oss, for her var det ikke spesielt lett å finne frem på egenhånd. Landsbyen er flere hundre år gammel, og alle innbyggerne er muslimske, noe som ikke er vanlig i Thailand. Dette fordi innbyggerne opprinnelig var utvandrere fra Malaysia. De var svært fattige, noe som gjenspeilte seg i bebyggelsen. Det er facinerende hvordan vi mennesker kan leve så utrolig ulike liv.

Vel tilbake på land rakk vi innom et stort tempel inni en grotte på vei tilbake til Pattong Beach, hvor båten ventet på oss. Utenfor tempelet var det mengder av apekatter, nokså like på dem vi har i Singapore. Men mens man i Singapore risikerer store bøter for å mate dem, stod det vogn på vogn utenfor tempelet som solgte nøtter og bananer beregnet for å gi til apene. Folk synes dette var veldig spennende og handlet som bare det. Men ville dyr er nå en gang ville dyr, og med den tanngarden som disse apene har holdt vi oss på trygg avstand og skyntet oss tilbake til bussen.

Vel tilbake i Pattong rakk vi en liten stripe på stranden før det bar tilbake til båten.

Alt i alt hadde vi en kjempefin tur. Men basert på personlige erfaringer anbefaler vi Thailand fremfor Malaysia som feriedestinasjon.  

6.11.22

Penang der altså

Phang Nga Bay med James Bond Island (i midten til høyre).

Koh Panyee flytende landsby. Legg merke til den flytende fotballbanen i midten til høyre. Bildet oppe i midten viser et flyfoto av elvedeltaet med landsbyen i midten.

Spør du meg var det mest spennende med tempelet de flotte dryppsteinsformasjonene😁 på vei tilbake til båten ble det tid til litt vassing på stranden, og noen tullebilder på skyttelbåten.