I hvert fall for familien Meidell Søraas. 
Dagen startet alt kl. 04.30, og før klokken rakk å slå 05.00 var vi kommer i bilen på vei mot Angkor Wat for å se på solen som stod opp kl. 05.40. Det å stå opp veldig tidlig er ikke noe jeg setter veldig stor pris på, og så tidlig som dette var ingen av oss spesielt lystige. Men det gikk overraskende bra. Det å sitte på en murkant utenfor Angkor Wat i stillhet og se på dagens som sakte men sikkert grydde var beroligende. 
Etter å ha sittet sånn en liten halvtime ruslet vi inn på området og så oss litt rundt. Per covid var det vanligvis mange tusen mennesker ved Angkor Wat hver morgen, og man måtte forvente seg store køer for å komme inn. Og enkelte steder for å få tatt et bilde. I går var vi kanskje noen hundre. På et enormt stort areal merket man knapt de andre da man kom inn i tempelet. Det lave turistantallet er dårlige nyheter for folkets økonomi i Kambodsja. Men for oss var det helt supert, vi har fått sett alt vi vil helt uten køer og store folkemasser. 
Etter en liten guidet runde i tempelet ba vi om å bli kjørt hjem igjen til hotellet slik at vi kunne få oss litt frokost og en strekk før neste avtale, for vi visste at det kom til å bli en lang dag. Guiden ville selvfølgelig heller vise oss mer av tempelet, men vi fikk viljen vår igjen😄
Kl. 8 satt vi oss ved frokostbordet. Da hadde vi jo alt vært oppe i mange timer, solen var kommet nokså høyt på himmelen og vi følte at vi var kommet til midt på dagen alt.

Etter frokost og litt avslapping var det videre til dagens neste aktivitet. Apopo het stedet og de driver rett og slett med opptrening og aktiv bruk av afrikanske kjemperotter til rydding av miner. Grunnen til at de nå bruker flere rotter og mindre hunder er ikke fordi hundene gjør en dårlig jobb, men fordi rottene veier så lite at de ikke utløser minene, maks 1,3kg. Rottene ved Apopo har et godt liv. Det får godt med mat (ikke for mye slik at de blir for tung), daglig trim og stimuli, samt aircondition i burene sine. Fordi rottene er nattaktive dyr tåler de ikke for mye varme og sol. Alt av minerydding foregår derfor tidlig på morgene, og de jobber ikke mer enn tre timer per dag. Og så blir de smurt med solkrem på ørene og halen for ikke å bli brent.
Arbeidet rottene og minerydderne gjør er utrolig viktig og veldig spennende. Er område på størrelse med en tennisbane vil ta en mann med metalldetektor om lag 4 dager å rydde. En rotte rydder samme område på om lag 30 minutter!
Apopo har basen sin her i Siem Reap, men bidrar med opprydningsarbeid også i mange andre land. Jeg anbefaler på det sterkeste å søke opp og lese NRK sin artikkel kalt superrotten magawa hedret for mineleting
Se veldig gjerne også you tube videoen til Apopo som jeg har lenket til under her.
På Apopo.org kan man lese mer om rottene og deres arbeid. Her kan man også fjerneadoptere en rotte, vi er nå stolte faddere for rotten Ronin😊

Fra Apopo gikk turen, via en restaurant, hjem til sjåføren og guiden vår. Guiden var egentlig klar for å vise oss flere templer, men da vi spurte om vi heller kunne få komme hjem til ham å se hvordan de hadde det sa han ja med det samme. Kambodsjanere er utrolig smilende og imøtekommende🥰
Kun en kort kjøretur fra sentrum tok oss ut på landsbygden der veiene var laget av jord og var full i hull og kyrene ruslet langs veien.
Vi startet hjemme hos sjåføren og familien hans. Huset der var nok betydelig simplere enn hva vi hadde forestilt oss (se bilde under). Det meste foregikk i 1.etasje, selv om 1.etasje ikke egentlig var en etasje, men mer bare en åpen plass under selve huset, som var bygget på stylter. Gulvet var av jord og bare enkelte av siden hadde litt vegg. I en krok var det et slags meget provisorisk kjøkken. Det eneste som minnet om et kjøkken slik vi kjenner det var et kjøleskap med aluminiumsfinish. Det så bare helt malplassert ut. I bygget over, som for øvrig bestod av noen enkle bambusvegger og bølgeblikk, var det ett stort rom der alle sov. Med alle mener jeg mor, far, tre barn og svigermor. Svigermor er hun dere ser på bildet uten hår. Jeg klarte ikke å dy meg og måtte spørre hvorfor hun ikke hadde hår. Da hadde jeg alt sett flere andre eldre damer uten hår. Begrunnelsen var at de var nonner, og da var det å barbere hodet en del av skikken. Det vanlige er at eldre damer som ikke lenger har en jobb å gå til blir nonner. Rett og slett for å ha noe å gjøre på. Som forsåvidt gir mening, tilbudene ellers er nok minimale.

Derfra gikk turen videre til guidens svoger og svigerinne. De hadde en liten fest i bakhagen og inviterte oss med. Her ble vi tilbudt både mat og øl. Maten både luktet og så veldig alternativ ut (for å si det på en din måte), så vi måtte takke høffelig nei. Men vi satte stor pris på gjestfriheten, det er veldig interessant å se hvordan folk her lever.
Etter det var meningen egentlig å dra hjem til guiden. Men fordi konen hans var på jobb og barne tilbake på skolen, valgte vi å stå over. Vi hadde rett og slett fått nok inntrykk for en dag, og trengte en liten pust i bakken.

Tilbake på hotellet bestemte vi oss for en runde masasje alle mann. Dessverre var det ingen på jobb på spaet på dette tidspunktet. Men det var ingen problem, resepsjonisten tok noen telefoner og 30 minutter senere stod 4 damer klare til å ta oss imot. En fredag kveld. Det sier litt om hvor få turister det er her om dagen, og hvor desperat folk er etter å få jobbe.
På dette tidspunktet var vi begynt å bli nokså segen alle mann, noe som resulterte i at Nora sovnet kun få minutter inn i opplegget. Mens hun lå og snorket høylytt på benken knadde massøren rolig på henne i de resterende 50 minuttene. Det var vel anvendte penger, not!
Men som jeg pleier å si «det er aldri så gale at det ikke er godt for noe». Da vi gikk derfra var Nora nokså opplagt og klar for dagens siste aktivitet, nemlig sirkus.

Phare Cirkus består av en rekke lokale akrobater, musikere og dansere. Hele showet var en del av en og samme historie, inspirer av lokal historie, med mange ulike former for innslag underveis. Artistene kom fra en lokal skole som gjennom ulike uttrykksformer hjelper vanskeligstilte barn og unge til å gjøre noe meningsfylt. Tilknyttet sirkuset var også en butikk der de solgte mange ulike varer som elever ved skolen hadde laget. Rett og slett et veldig godt initiativ. Og en fin avslutning på en givende, interessant og lærerik dag.

16.9.22

Angkor Wat en tiiidlig morgen😍

Litt mer Angkor Wat.

Hovedbilde viser rotten Sophea i aksjon. Etterpå fikk alle kose litt med henne🐭

Bildene oppe er tatt hjemme hos sjåføren. De nede er tatt hos naboen som drev med griser og maismelproduksjon.

Noen blinkskudd fra sirkuset. Innimellom slagene unnet vi oss litt masasje og noe godt å drikke😊