Som forventet gikk 3 uker veldig fort! Men når det er sagt synes vi selv at vi rakk over mye/mange. Selv med covid konstant i bakhodet fikk vi besøkt mange av våre nære og kjære, uten å ta all for stor risiko. Det var jo tross alt derfor vi reiste hjem. Så litt risiko måtte vi ta.

Ferien ble noe kortere enn vi først hadde sett for oss. Som nevnt tidligere er det ikke slik her i Singapore at man bare kan komme inn i landet når man selv ønsker. Man må søke om å få komme inn, og så får man et vindu på 3 dager. Så selv om vi hadde bestilt flybilletter til 8.jaunar, måtte vi pent returnere senest 3.januar. Altså måtte vi dra fra Bergen 2.januar. Vi klager ikke, alt er jo bedre enn ingenting. For på et tidspunkt, like før vi skulle dra hjem, lå det en stund an til at det skulle bli nettopp det – ingenting. Stesset var til å ta og føle på i flere dager! Først steg smittetallene i Norge nokså kraftig i ukene før, slik at det Singapore økte karantenetiden fra 7 til 10 dager. Og bare for å toppe det hele fikk vi melding fra myndighetene om at Nora var en nærkontakt grunnet en smittet i klassen, kun TO dager før hjemreise. Beskjeden var å teste seg hver dag og holde seg hjemme (om man ikke måtte ut) i 7 dager. Hverken reisebyrået vårt eller flyselskapet kunne svare på om vi likevel kunne få reise, så vi ble nødt å ringe myndighetene. Svaret var «nei, absolutt ikke!». I ren desperasjon ringte vi en gang til en liten stund senere. Da fikk vi til svar at det ikke var noen regler i mot det å fly selv om man hadde fått et varsel. For sikkerhetsskyld tok alle 4 en PCR-test. Likevel var det med hjerte i halsen at vi dro ut på flyplassen, nærmere 7 timer før, i tilfelle vi måtte testes igjen. Eller krangle lenge. Vi kom med heldigvis!

Vel hjemme trengte vi noen dager på å komme oss til hektene. Jetlagen satt godt i, og det hjalp jo ikke akkurat at det var mørkt nærmere 20 timer i døgnet og at regnskyene hang så langt nede at lyktestolpene stod på gjennom hele dagen. På et tidspunkt ble Nora så forvirret at hun lurte på om det var morgen eller kveld en ettermiddag vi var på vei til butikken.

Før det var klart for julefeiring i Fusa rakk vi en rask tur til Geilo med Hans Christian sin søster sin og familien. Vi var heldig med været (ikke like heldig med snøforholdene) og rakk både bortover og nedoverski, samt en runde i bad. Det vil si, alle utenom meg.

I og med at vi feiret forrige jul i Singapore, ble hele systemet med annehver jul her og der forskjøvet. For å nå over alle ble det derfor utefeiring i hagen til svigers på forrmiddagen, med bålpanner, gløgg, kokekaffe, grøt med mandel, marshmallows og hele slekten på begge sider. Alt dette mens solen skinte fra skyfri himmel. Det må sies å være flaks, for vi hadde ikke for mye sånt vær i julen!

Nå lurer Julia veldig på hvordan vi skal få hentet oss inn igjen i den normale rytmen til neste år.

Romjulen gikk med til besøk, litt handling av ting vi har savnet og ikke minst MASSE god julemat. Såpass mye at Hans Christian mente badevekten til Roar måtte vise feil. Men dessverre viste vekten vår det samme. Så du trenger ikke gå og bytte den Roar😉 Tusen takk for alle koselige gjennsyn, vi gleder oss alt til sommerferien.

Reisen ned igjen ble dessverre omtrent like slitsom som den hjem. Det var en berg og dalbane av følelser fra start til slutt på, og det hele ble avsluttet med nærmere 4 timer venting på flyplassen i Singapore. Først for å få sjekket alle dokumentene våre, inkludert, norske pass, singaporeanske pass, boarding pass, innreisetillatelse, helseerklæringer og kvittering på betalte tester. Deretter for å få tatt en ny PCR-test på alle mann. Mens vi stod i den siste køen og ikke kunne se enden, prøvde vi å spise hver sin kjeks. Da kom det raskt en dame som sa at vi ikke kunne spise noe før testen. Det var dette med regler og sånt.

Hun som testet Nora sa hun kunne merke at Nora hadde gjort dette før, noe som stemmer godt! Men vi kom oss gjennom til slutt. Og hjem. Nå venter 10 dager med karantene i leiligheten. Det nærmeste vi kommer frisk luft er å stikke hodet ut vinduet. Men da rekker vi i hvert fall å komme oss etter jetlagen før hverdagen begynner igjen.

4.1.22

Julaften i Fusa. På formiddagen feiret vi ute med bålpanner, grøt med mandel og gløgg i strålende sol. På kvelden var det feiring hos oss, med bl.a oldemor Birthe (min mormor).

Litt annet fikk vi tid til og: fjelltur, ski (både bortover og nedover), juletrejakt, riding, hestestell og mange mange besøk😊

Vi var så heldig at vi fikk vente i nesten 4 timer på flyplassen før vi fikk dra hjem til leiligheten hvor 10 dager karantene ventet😅Elliot var i hvert fall glad for å se oss. Og hvis man lener seg ut baderomsvinduet har vi veldig fin utsikt mot solnedgangene😁