Det gikk helt utrolig fort! Vi har liksom gått og gledet oss i månedsvis. Og vipps, så var det over. Når det er sagt har vi hatt en helt super tur. Vi voksne var nok litt skeptisk i forkant. Vår største bekymring var at vi kun kunne være sammen to og to, også på restaurantene. Med tanke på at vi var 12 personer som reise sammen, så vi at det kunne bli utfordrende. Men det gikk stort sett veldig greit. Noen komiske situasjoner ble det likevel, som da vår familie fikk et 12-mannsbord ved middagen første kvelden, og vi måtte sitte to i hver ende. Men vi hadde bestemt oss på forhånd å gjøre det beste ut av det, og da gikk det helt greit. Og de gangene jentene fant ut at de ville sitte sammen, fikk faktisk Hans Christian og meg sitte alene, nesten som på date. Bare med litt mas i bakgrunnen😉

Vi hadde gått for en noe større lugar denne gang, og med den fulgte det også en stor balkong med solsenger og nydelig utsikt. Det var helt supert, der kunne vi jo være opp til 6 personer:D Fra nå av kan vi aldri mer bestille «normal» størrelse lugar igjen.

På forrige cruise ble Nora god venn med vår faste servitør, Alex fra Ukraina. Vi var selvfølgelig  veldig spent på om Alex var der også denne gang. Og i starten virket det sånn. Vi fikk beskjed om at han denne dagen var i en restaurant lengre oppe, så etter middag nærmest småløp Nora opp for å finne ham. Det stod en mann i døren som fra avstand så ut som ham. Men da vi kom bort ble vi veldig skuffet. Han het ikke Alex og var ikke fra Ukraina. Han kunne fortelle at Alex sitt crew hadde forlatt båten i august. For en skuffelse! 
Men det gikk ikke lang tid før hun fant seg en ny venn. En kinesisk servitør som jeg ikke vet hvordan man uttaler navnet til. Da fikk Nora briljert med kinesiske sin, til stor begreistring for de mange kinesiske servitørene. På et tidspunkt bestilte hun is på kinesisk, uten at vi andre fikk det med oss😅

Ellers var vi gjennom flere av de samme aktivistene som sist: storslåtte show, kino, bading, radiobiler og klatring. Og noen nye ting som bingo, skattejakt, kunstauksjon og barneklubb. Men for Julia hadde det skjedd store ting siden sist. Hun har nemlig vokst såpass mye i løpet av sommeren at hun nå var stor nok til å surfe i surfemaskinen. Det var stort! To ganger fikk hun prøvd seg, og det gav mersmak. Vi andre nøyde oss med å se på😃 Det vil si Nora var ganske misunnelig og demonstrerte ved ikke å se på. Eneste måten vi i det hele tatt fikk henne med opp på var å love henne 5 kaker ved lunsjbuféen (etter eget ønske). Så sånn ble det..

Ja, og så måtte tannfeen komme innom IGJEN. Det hadde hun nok ikke tatt høyde for, så hun hadde bare med noen få penger, noe Julia ikke var heeelt fornøyd med. Men sånn er det å miste tenner midt ute på havet😂

Julia fikk enda et høyt ønske oppfylt på hjemturen, vi fikk nemlig tak i en maxitaxi til å kjøre oss. Jeg har ingen god forklaring på hvorfor dette er så viktig for henne, og det var bare snakk om en tur på rundt 10 minutter, men det utgjorde altså den perfekte avslutningen på helgen. Små barn, store gleder😊

Som sagt hadde vi en super tur. Men nå er det nok turer til «nowhere». Neste gang har vi faktisk tenkt oss et sted. Nærmere bestemt til Malaysia og Thailand. Men det er først om ett år. Hvis dette dumme viruset bare kan roe seg litt.

13.10.21

Dag 5 – vi nærmer oss hjem, vi måtte bare gjennom en siste bufféfrokost ved havnen først😁 Og så fikk vi kjøre maxitaxi da, til Julia sin store glede. Det tar på å dra på cruise, da vi kom hjem var alle helt utslitt

Dag 3 og 4 – Nora har hentet seg 5 kjeks, og Julia, finingen, prøver surfemaskinen. ENDELIG!

Dag 2 – slækking på balkongen til lugaren, Nora og meg i jacuzzien og hele gjengen som kjører svin i radiobiler😊

Dag 1 – her sitter vi i hver vår ende av bordet🙈 nede til venstre er Nora som løper for å finne Alex.