I går var det ett år siden jeg la ut mitt første blogginnlegg. Det var noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle gjøre. Selv har jeg aldri fulgt en blogg, og syntes egentlig at det hørtes veldig fjasete ut. Så da det ble foreslått av enkelte venner og familiemedlemmer avslo jeg det blankt. Men ting gikk ikke helt etter planen. Hovedsakelig på grunn av covid. I forkant av sommeren fikk både Hans Christian og jeg flere spørsmål daglig om når vi skulle reise og hvordan det kom til å bli. Svaret var alltid at vi ikke visste sikkert. Da utreisen vår ble utsatt for andre og tredje gang, vi hadde tatt farvel med familie og venner flere ganger, alle vi møtte igjen og igjen spurte hvorfor vi ikke var reist og når vi planla å dra, og svaret fremdeles var: «vi vet ikke», da sluttet vi nesten å gå ut. Vi orket ikke å snakke mer om det.

Det var da jeg begynte å tenke at en blogg hadde vært en god ide. Med litt hjelp fra vår gode venn Fredrik, som er betydelig flinkere på sånne ting enn det jeg er, var bloggen plutselig oppe og gikk på rekordtid. Så da spørsmålene kom igjen begynte jeg å henvise dem til bloggen. Og det funket😃

Det finnes sikkert enda bedre måter å gjøre det på. Og bedre plattformer også. Men det gjør nytten. Når vi ringer hjem er de fleste relativt oppdatert på hva vi driver med. Da slipper vi bruke tid på å fortelle alt vi gjør om og om igjen, og så kan vi snakke om andre ting i stedet.

På ett år har bloggen hatt om lag 17.000 visninger. Som jeg sa tidligere synes jeg egentlig at det er litt skummelt, jeg føler litt på presset. Men mest av alt er det bare veldig kjekt. At så mange tenker på oss og lurer på hvordan vi har det her nede varmer😊

24.7.21

Bloggen for ett år og mange innlegg siden