Det viser seg at det er ikke bare bare å bli 40. Flaks jeg har noen år igjen! Jeg må godte meg mens jeg ennå kan😜

Hans Christian har slitt med en vond hofte i noe tid (samme hofte for de som måtte lure) og nå var den blitt et så stort hinder i hverdagen at tiden var inne for å få gjort noe med det. Han har derfor tilbrakt det siste døgnet på Gleneagles private sykehus her i Singapore. Noen av dere deler kanskje min oppfatning av at dette høres ut som et litt snobbete sted. I så tilfelle har du helt rett😉

Operasjonen er nokså omfattende, og det å gjøre det i et fremmed land gjør det ikke mindre skummelt. Hans Christian hadde derfor mest lyst å få gjort det hjemme. Men plutselig kunne de utføre inngrepet om under én uke. Og da han fikk se rommet (på linje med et fint hotellrom, slåbroken (som ham fikk med hjem) og iPaden med middagsmenyen, selvfølgelig treretters, gikk det fint likevel😄

Han gikk for suppe til forrett, hummer til middag og ostekake til dessert!

Inngrepet startet kl. 15.30 og tok tre timer, det var noen lange timer å vente for oss rundt. Men det hele gikk heldigvis veldig fint! Såpass at han klarte å få ned både suppen og kaken i løpet av kvelden. Hummeren var det dessverre verre med. Den kunne han sikkert fått med hjem i en doggiebag om han hadde bedt om det🤣

I dag dro Nora og meg for å følge Hans Christian hjem. Før vi dro fra sykehuset rakk vi også over en valgfri treretters lunsj😁

Nå venter tre til fire uker på krykker og en hel del opptrening. Men snart er han klar for både sykling, svømming og rulleski igjen. Tennis er det dessverre slutt på. Men det blir uansett veldig bra!

6.4.21

Noen detaljer fra rommet, samt et glimt av menyen😄