Det er jo ikke vanskelig å forstå hvorfor vi må igjennom testen, det hadde vært utrolig kjedelig å bli sittende fast på en lugar på et skip i ukesvis fordi en eller annen viste seg å være syk. Men det er jo ikke akkurat sånn at man gleder seg likevel. Jeg husker med skrekk og gru sist vi tok testen. Det var i forbindelse med karantenen her nede i fjord. Da var de jo nesten helt bak i lillehjernen med pinnen. Den gang slapp barn. Men vi visste at denne gang måtte også ungene til pers.

Vi hadde snakket om det en god del på forhånd. Jentene gruet seg litt, men var innstilt på at det skulle gå bra. Men så, mens vi stod og registrert oss, var det en unge som begynte å hyle og vræle noe voldsomt i ett av avlukkene. Da ble begge jentene med ett mer skeptisk. Og sånn på toppen av det hele hadde Julia blødd masse neseblod kort tid i forveien. Til vår store glede viste det seg at man ikke lenger måtte bak i lillehjerne i 2*10 sekunder lengre. Nora fikk styre pinnen selv, der holdt det å snurre den rundt et par ganger i selve neseboret. Vi andre måtte litt lengre opp i nesen, men bare i 3 sekunder. Og Julia slapp å teste neseboret som var fullt av størknet blod. Om det er slik de tester nå om dagen kan vi grue oss litt mindre til neste gang😅

Ellers har vi hatt en fin helg. Vi har vært i bursdagsbesøk, bakt verdens største kanelsnurrer, Hans Christian har vært på «byn» med kompiser (setter byn i hermetegn. Siden alt stenger kl. 22 begrenser det seg litt), vi har badet en hel del, grillet i øs pøs regn, spist godteri og sett på serie. Om dere lurer på hva dere skal se på Netflix og ikke har sett serien om Formula 1 ennå så kan den anbefales, selv for de som ikke er interessert i motorsport i utgangspunktet😁

Nå gleder vi oss til to uker ferie😊

22.3.21

Ett av få bilder fra helgen. Her spiser vi indiske roti paratha med nutella til frokost. Det kan anbefales👌